Høysensitivtet – det ukjente karaktertrekket.

DU.
Er du et menneske som så lenge du kan huske har følt deg litt annerledes? Som har merket at du reagerer sterkere på ting, er mer følsom og påvirkbar på stemninger og atmosfære rundt deg? Oppfatter du mer av det som skjer i situasjoner, for eksempel hvordan folk «føler» og hvordan de har det? Er du opptatt av rettferdighet? Ser du forbi og bak ordene og falske smil, og har en indre fornemmelse av at det ikke er dette som menes? Eller har du knyttet deg spesielt sterkt til en person som du følte så deg, forsto deg og ville deg godt- enten det var en av foreldrene dine, en venn, lærer eller nabo?

Har du et rikt indre liv? Har du brukt tid, følelser og tanker på å forstå, se sammenhenger eller bare vurdere og å analysere på et dypere plan? Er du mer verdiorientert, og i utgangspunktet mer «ordentlig» enn de fleste- og derfor vært bekymret og fortvilet over all urettferdighet og uordentlighet i verden?

Har du tenkt at det har vært noe galt med deg og at de andre er «normale»? Blir du lett «vippet av pinnen»? Reagerer du kraftigere enn andre i enkelte situasjoner og ser etterpå at din opplevelse var riktig, men styrken og kraften i din reaksjon var noe i overkant og dermed ble du sårbar og lei deg?

Da er du sannsynligvis høysensitiv.

BARNET DITT
Har du et barn som alltid har vært litt mer følsomt og mottakelig for ytre stimuli enn andre barn? Som reagerer sterkere på stemmen din, kroppsspråket og humøret ditt. Som falt lettere til ro når du var rolig, trygg og harmonisk- men som ble urolig når du var stresset og ikke helt på plass i deg selv. Et barn som kunne veksle mellom å leke med andre barn og å være tilskuer. Og som når det vokste til og ble eldre kunne falle utenfor leken. Et barn som hadde så mange spørsmål, og som undret seg over så mange ting. Gjerne på et nivå og med en dybde som lå over den fysiske alderen. Et barn som kunne se hvem i omgivelsene som trengte trøst og som tok vare på de svake. Og som kunne avsløre deg med å spørre om du var lei deg før du selv var klar over det. Et barn som trengte alenetid i perioder, mye nærhet og voksenkontakt og som var skvetten på mye lys, lyder, høye stemmer og tekstiler mot huden. Og som kunne bli veldig fortvilet og utrøstelig når det ble for mye – press, krav og forventninger førte til at det gikk helt i vranglås. Men som ellers i skolehverdagen var skoleflink, kreativ og med en «kunstnersjel» inni seg.

Da er det svært sannsynlig at barnet ditt er høysensitivt.

BROR ELLER SØSTER
Har du en bror eller søster som du som oftest kunne leke godt og ivrig med, som du var på lag med og du visste var glad i deg?

Som var veldig opptatt av rettferdighet og derfor ikke tålte urettferdighet, selv brusmengden til søndagsmiddag måtte måles helt nøyaktig.

Har du en søsken som vanligvis er snill og kjærlig men tåler lite. Som plutselig kunne være veldig lei seg, eller veldig sint. Og som også kunne lyse opp som en sol for den minste ting.

Utfordringer og tempo, stress og press fremkalte vondt i magen – krav og forventninger var vanskelig for din bror eller søster.

Har du hatt søsken som ikke likte at ting gikk for fort om morgenen, som våknet litt «hudløs» og sårbar, og måtte på et vis få på plass «plexiglasset» rundt seg for å kunne fungere. Og som da mye skjedde, mange inntrykk og opplevelser å fordøye trengte å trekke seg tilbake i sin egen boble og hadde nok med seg selv.

Da din søster eller bror vokste til og ble tenåring, kunne vedkommende si: «Jeg skulle ønske jeg kunne tulle og være ubekymret som alle andre, men jeg får det ikke til…. – jeg er ikke sånn».

Kjenner du igjen din bror eller søster kan du være ganske sikker på at vedkommende er høysensitiv.

KJÆRESTEN DIN
Har du en kjæreste, livsledsager eller ektemake som alltid har vært følsom og lett påvirkbar i enkelte situasjoner, preges av stemninger og andres humør og kroppsspråk?

Som ofte har villet trekke seg ut av sosiale situasjoner dersom det blir for mye eller varer for lenge? En som ser menneskene rundt dere på et dypere plan. Som blir lettere glad enn andre, men også fortere lei seg, såret og fortvilet. Og med en samvittighet som er svært godt utviklet- det du anser som enkle og uproblematiske avgjørelser og hendelser oppleves ikke slik av kjæresten din.

Har du en kjæreste som fort merker hvordan du har det følelsesmessig, som ikke kan «lures» i forhold til hvordan du har det? Som merker underliggende, uuttalte «stemninger». Som bryr seg, gleder seg, bekymrer seg og som er mer opptatt av omsorg, empati og det å være snille med hverandre enn andre tilsynelatende gjør. Da er du så heldig å ha en kjæreste som mest sannsynlig er høysensitiv. Det er en fantastisk gave i seg selv – men en gave som kan gi deg stor følelsesmessige utfordringer, fortvilte situasjoner og mye tankevirksomhet om du mangler kunnskap og forståelse for dette karaktertrekket.

VENNEN DIN
Har du en venn som er litt dypere og mer følsom enn andre? Som du erfarer er til å stole på, mener det han sier og stiller opp. En som du kan ha dype, ærlige og fortrolige samtaler med og som du forstår virkelig bryr seg om deg. Men som kan vegre seg for opplevelser og hendelser med mye støy og folkemengder.

En venn som kan bli stille og ettertenksom i perioder, kan trenge tid alene og kanskje er den første til å gå hjem.

Som husker ting, gjerne ned i minste detalj, men som ikke er dømmende og opptatt av syndebukker. Vennen din er opptatt av å forstå sammenhenger, å se ting fra flere sider og derfor kanskje litt skeptisk til enkel moro, tull og tøys og overflatiske aktiviteter.

Vennen din vil ikke såre noen, og kan derfor ha vanskelig for å være direkte.

Har du en slik venn er han eller hun mest sannsynlig høysensitiv.

ELEVEN DIN
Du har helt sikkert en håndfull elever i klasserommet ditt som påvirkes lettere av atmosfæren og stemningen i klassen. Som er veldig mottakelig for ditt kroppsspråk og din stemme, og blir veldig glade når du «ser dem», gir dem tid, støtte og oppmerksomhet. Tilsvarende blir de lei seg, ukonsentrert og sårbare om du irettesetter dem. De blir altså gladere enn de fleste, men også mer lei seg enn andre. Når de er lei seg er de gjerne mentalt «ute» over en lang stund. De fungerer ikke, tåler ingenting og leverer dårlig arbeid og prestasjoner. Da kan de bli urolige og bråkete og selv forsterke din irritasjon over dem.

Dersom du en dag er veldig til stede i «hodet», fokusert og konsentrert på oppgaver og frister – vil HSP barn reagere på din manglende følelsesmessige tilstedeværelse. De kan tro at du ikke liker dem (at de har gjort noe galt) og få bekreftet mange små episoder og opplevelser fra tidligere. De kan også utvikle seg til under-ytere. De har vist at de er bra utviklet intellektuelt og er gjerne mer kreative og skapende enn gjennomsnittet. I tillegg har de en sterk rettferdighetssans og er opptatt av alles velbefinnende. Men denne følsomheten og sårbarheten gjør også at mange av dem kan falle utenfor det sosiale fellesskapet i klassen og på skolen. Det er som om de ikke behersker den overflatiske dialogen og «fjasingen» som kan beskrive barn og unge i en konkurranse- og selvhevdelsesorientert skolesituasjon. Denne forstyrrede samhandlingen kan forsterkes gradvis, slik at de ender ganske alene eller med et fåtall venner. ( de er ensomme).

Noen elever kan ha en annen rolle. De er også svært påvirkbare av klasserommets psykologiske klima og stemninger, men der andre blir stille og passive, reagerer disse barna stikk motsatt. De er de mest utadvendte og de blir urolig, aktive og bråkete. De vandrer rundt i rommet uten egenkontroll, og kan prøve å ta styring i situasjoner om de føler det nødvendig. Dette skjer automatisk og gjør at barnet derfor er sårbart ved irettesettelser og kritikk- de kan reagere svært sterkt. Enten ved å bli stille og skamfull, eller for eksempel ved å svare frekt eller bli fysisk utagerende.

Uansett kan du regne med at du har høysensitive barn i klasserommet ditt. Disse beskrives ofte som «orkide-barn». De er sårbare og trenger litt ekstra stell og oppmerksomhet, og når de først blomstrer- blir de de vakreste blomstene av alle!

KOLLEGAEN DIN
Har du en kollega som du opplever som ekstra følsom for de psykiske faktorene i arbeidslivet? Som er svært samvittighetsfull, verdiorientert og innstilt på å gjøre sitt beste. Som sjeldent snakker negativt om andre. Når du snakker med vedkommende gir deg en følelse av å ha tenkt nøye gjennom ting og derfor kan gi deg en opplevelse av å ha et rikt indre liv.

Vedkommende kan tåle lite tempo og konkurranseorientering, i pressede situasjoner kan mye av motivasjonen forsvinne og arbeidet blir mindre effektivt. Dersom det er mye støy og mas i kantinen eller pauserommet, unngår kollegaen din helst disse situasjonene – eller oppholder seg der minst mulig.

Kollegaen din kan gi inntrykk av stor sosial forståelse og har mye empati og omsorg.

I en travel jobbhverdag får kollegaen din tempoproblemer, det blir mye hode – og handlingsorientering og da kan resultatet bli frustrasjoner og irritabilitet hos kollegaen din. Tilbaketrekking, demotivering, reservasjon og i verste fall sykemelding på grunn av stress er mulige utfall.

KLIENTEN, PASIENTEN ELLER BRUKEREN DIN
Er du helsepersonell eller NAV-ansatt og har klienter, pasienter eller brukere som du opplever burde ha alle forutsetninger for å fungere godt i hverdagen?

Fordi de er samvittighetsfulle, lojale med god selvinnsikt og sosial kompetanse. Men de er samtidig sårbare for arbeidsmiljø, krav, press og stress på arbeidsplassen. De har gjerne erfaringer med å stå på og å gjøre sitt beste så lenge som de klarer, men så blir det bare for mye for dem – de er følelsesmessig overveldet. Har mistet troen på at de kan mestre og holde ut på den arbeidsplassen, det er nesten så det er en fobisk reaksjon mot å oppleve det samme på nytt.

Din opplevelse av situasjonen kan være at dette handler om ressurspersoner som kommer til kort. Dette kan være en høysensitiv, «det menneskelige porselenet» som i en verden av støy, krav og forventninger opplever at de myke verdiene ikke holder mål. Det går rett og slett for fort! Og den langsomme faktoren hos mennesket- følelsene- blir hengende lenger og lenger etter. Og da denne gruppen hele tiden har nær kontakt med følelsene, ender denne onde sirkelen gjerne med at klienten kaster inn håndkleet og det ofte uten å selv forstå hvorfor.

«Det menneskelige porselenet» opplever det som at enn flokk elefanter kommer brasende inn i porselensbutikken – de føler seg utrygge, truet og sårbare.

Skal du som helsearbeider eller NAV – ansatt gjøre en best mulig jobb for høysensitive personer trenger du kunnskap om dette karaktertrekket. «Skal du bevege et menneske på en positiv måte, må du møte dem der de er…»

NABOEN DIN
Har du en hyggelig, høflig og sosialt veloppdragen nabo- som er opptatt av å hilse og oppføre seg ordentlig? Som tydeligvis liker bedre rolige møter enn stressede og travle treff over hekken. Som viser at når dere snakker sammen at vedkommende har perspektiver og tanker om hvordan mennesker skal samhandle og hvordan et nabolag skal fungere. Som kanskje er var for ditt kroppsspråk, og derfor overrasker deg når dagens møte ble så kort- da dere i går snakket så godt og lenge sammen. En nabo som i utgangspunktet er sosialt orientert, men som kan vegre seg litt for å forplikte seg til en avtale eller aktivitet. Likevel yter de 100 % når de stiller på dugnad, generalforsamling og andre aktiviteter… – de høysensitive er samvittighetsfulle.

Har naboen anledning til det, vises omsorg, kreativitet og skaperevne og andre talent.

Du er veldig heldig om du har en høysensitiv nabo- som når du forstår dette og møter vedkommende på en god måte vil kunne berike din hverdag.

 

ER DE HØYSENSITIVE VÅRE MEST KOMPLETTE MENNESKER
Både Elaine Aron sin forskning, hennes og andres kliniske studier- og mine egne kliniske erfaringer konkluderer med at det er svært krevende å være høysensitiv. Hva er så problemet?

Jeg tror at det først og fremst handler om at samfunnet er i utakt med selv. I mine foredrag pleier jeg spissformulere det som om «Samfunnet har ADHD»! Alt går så fort. Alt skal skje med en gang. Og en stadig utvikling av teknologi og sosiale medier gjør oss tilgjengelige døgnet rundt. Dette må gjøre noe med oss. Når jeg som kliniker møter mennesker som er preget av en slik hverdag, så ser jeg et fellestrekk hos de fleste av dem. De er sansemessig overstimulert og følelsesmessig understimulert. Fenomenet kombineres med det faktum at hurtigsamfunnet har utviklet en stadig sterkere kobling mellom prestasjoner og mestring på den ene siden, og egenverdien på den andre siden. Alarmklokkene våre burde ringe! Våre grunnleggende samfunnsverdier endres i takt med tempoet og pulsen i samfunnet. For bare tretti år siden opplevde jeg som 25 åring at enkeltindividets mål og politikernes ambisjoner generelt- var «et godt liv». Slik vokste velferdsstaten Norge frem. Lønnsomhet var et middel. I dag er det mindre snakk om et godt liv, nå snakker vi om lønnsomhet og velstand- det er blitt målet.

Det drives ikke politikk lenger i vårt land. Bare administrasjon…

I denne virkeligheten blir de høysensitive ekstra sårbare.

I etterkant av 22. juli katastrofen kom jeg over et vers som lød omtrent som følger;

Mennesket trenger å bli elsket!
I mangel på det, beundret!
I mangel på det, fryktet!

Å bli elsket- ubetinget- er kjernen i et godt liv. Å bli elsket er selve målet og ambisjonen for oss alle, fra vi ligger nyfødte på stellebordet. Beundring og frykt er kompensasjon, en kopi og erstatning, en trøst fordi vi ikke klarer å få det vi virkelig trenger – å bli elsket..

Psykologien er læren om mennesket. Mennesket er grovt sett et samspill mellom tanker, følelser og adferd. Lykke, «det gode livet» kan således også beskrives som et balansert og harmonisk samspill mellom disse tre faktorene. Men disse tre faktorene er ulike i sin karakter. Tanken, det kognitive- det som foregår i hodet er sammen med adferden, handlingene våre, hurtig i sin natur. Følelsene våre, holdningene, er langsomme. Følelsene utgjør det menneskelige rotsystemet, de skaper stabilitet og kontinuitet- et stabilitetsskapende system.

Når min påstand er at det moderne mennesket lever mesteparten av tiden i hodet og i sine handlinger og aktiviteter, så ser en at følelsene gradvis blir hengende etter. Igjen et sitat fra mine foredrag: « min påstand er at om fredagene for ca 80 prosent av befolkningen – har kroppen og hodet kommet til fredag. Mens følelsene kanskje ikke har kommet lenger enn til tirsdag eller onsdag…». Over tid skaper det et følelsesmessig etterslep – som blir større og større ettersom det moderne mennesket løper fortere og fortere. Konsekvensene kan bli som jeg beskrev i «Solstråleboken»: «Vår tids største utfordring er at altfor mange barn går rundt forkledd som voksne». Derfor trenger vi rådgivere og veiledere med talent og anlegg for å forstå og håndtere følelser. Og da har vi de høysensitive.